Historie

Velkommen til Restaurant Luihn

HosluihnRestaurant Luihn er gjesten midtpunktet. Luihn ligger sentralt plassert midt i Kristiansand på øvre torv, i kjelleren på den kjente bygningen Vindmøllen som har vært et midtpunkt i Kristiansands restaurantliv i mange år. Her finner man en lun atmosfære og personlig service som gjør at våre gjester føler seg hjemme.

Restaurant Luihn åpnet i november 1992 av Terje A. Engdahl, Volker Malz og Jan Spieler som drev Wold & Malz og Vindmøllen Selskapslokaler. Restauranten ble overtatt av Roy og Lisbeth Parker i 2002, og er i dag en familiebedrift drevet av 2 genrasjoner familien Parker.

Restaurant Luihn har ca 65 sitteplasser fordelt over 14 bord, vi har også separat selskapslokale i samme bygg med festsal til ca 70-80 personer. Kjøkkenet er basert på det franske og internasjonale kjøkken som vi kombinerer med lokale råvarer når tilgjengelig.

Et ganske utrolig bygg

Håndverkeren ligger midt i Kvadraturens geografiske midtpunkt, markert med et hjerte i fortauet utenfor. Byens mest sagnomsuste bygning har en lang og spennende historie, og har opp igjennom årene rommet mølle, privatboliger, dansesal, auksjonslokale, og brennevinsutskjenking. Her har vært holdt religiøse møter i raskt skifte med gjøgleropptredener, bank og, ifølge ryktene, bordell.

For riktig lenge siden var det her Kvadraturens eneste lille fjellknatt stod, til stor glede for akende unger vinterstid.
Men her var det også Kagen stod, byens marterpell.
Her ble mang en småkjeltring eller tyv straffet på de
mest barbariske måter. I dag er Kagefjellet bare synlig
som en stein i fortauet utenfor hovedinngangen, og som en skrent inne i Restauranten.
Bygget unnslapp den store bybrannen i 1892, og rommet 
i dagene etterpå Spareskillingsbankens virksomhet. 
Men Håndverkerens historie begynner mye tidligere…

Fart i eiendommens økonomi ble det først da stiftsprost Støren i 1801 solgte tomten til Andreas Heyerdal, som var 
en mektig mann med forbindelser. Han bygde vindmøllen ”Den Gode Hensikt”, en kjempe av en hollandsk åttekantet mølle i fire etasjer. Men lønnsomheten var dårlig, og i 1823 solgte han eiendommen med stort tap.

Bygget skiftet eiere mang en gang utover på 1800-tallet. Blant disse var Søren Mosfjeld og Ole Petter Olsen, som begge var med på å gjøre eiendommen til et omdiskutert forlystelsens tempel. Etter dem overtok Håndverker-foreningen eiendommen, og i årene etter århundreskiftet var det Spareskillingsbanken som holdt til i lokalene.

Kaptein Vogt, som var oldebarn av den tidligere eier Heyerdal, kjøpte eiendommen i 1917. I hans eie ble 
eiendommen kraftig bygget ut og forandret. I følge Vogt selv, brukte han hele 900 000 kroner på prosjektet. Men han ble hardt rammet av krakket, og den såkalte nikkelkrisen som fulgte fire år senere, førte til at hele familien Vogt dro pengelens og beskjemmet fra Kristiansand.

I den livlige mellomkrigstida er igjen Håndverker- 
foreningen eier, og bygningen rommer selskapslokale og restaurant. I mai 1940, da krigen kom til Norge, ble Håndverkeren brukt av tyske offiserer som forlystelses-
sted. I 1948 dannes Vindmøllen AS, som den dag i dag driver restaurantvirksomhet i bygget.

Hvem var Luihn?

Fattiggutten, som mot alle odds, trass i motgang og elendighet, ble Håndverker- og Industriforbundets far og varamann til Stortinget for Kristiansand, ble født utenfor ekteskap i Kristiania i 1824.

Hans mor ville ikke vite av ham, og han tilbrakte sine første år hos mormoren i Kongsvinger. Han måtte tidlig dra avsted for å søke arbeid, og levde i mange år en omflakkende tilværelse i Kristiania, hvor han forsøkte å livnære seg som sjauer på bryggene, murerhåndlanger og tjenestegutt.
Da han etter noen år oppsøkte mora, som hadde blitt gift
i Kristiansand, ville hun fortsatt ikke vite av ham, og han lovde henne å reise fra byen. Flere år fulgte, der han blant annet forsøkte seg som skomakerlærling. Da han for andre gang reiste til Kristiansand, nektet han å reise derfra igjen. Mora introduserte sin uekte sønn for sin nye mann, som faktisk likte denne gutten, og tok ham inn i varmen. Her var det også han fikk avlagt sin svenneprøve som skomaker.
Det var i denne perioden han tok navnet Luihn, et navn han selv konstruerte seg etter farens navn Louis Guldbrandsen. 

Han ble gift og fikk fire barn, tok mesterprøven, og åpnet 
sin egen butikk, som utviklet seg til å bli byens største skotøymagasin. Han fikk etter hvert en stor kundekrets, og var godt likt av alle. Det vanket kommunale verv, og han ble formann i Håndverkerforeningen. Han ivret for et samarbeid mellom industri og håndverk, og regnes som Håndverker- og Industriforbundets far. 

Hans første kone døde tidlig, og han ble etter noen år gift på ny. Han stod ribbet tilbake etter bybrannen i 1892, og tilbrakte sine siste år på Haandverkernes Aldershjem, som han selv hadde kjempet for å få etablert. 
Hans Jacob Luihn døde den 14. november 1909, 86 år gammel, men hans minne vil leve lenge blant oss.
Share by: